Det er ingen 40-års krise, selv om det kan minne om det…..

En mosjonist i begynnelsen av 40-årenes betraktninger rundt CrossFit-trening:

Noen vil nok si at min iver til å trene CrossFit er en 40-års krise, men det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Jo, det kan nok minne om det, men for min egen del oppfatter jeg dette absolutt ikke som noen krise i det hele tatt!

Før jeg sier noe om hvorfor jeg ikke opplever det slik, skal jeg si litt om min tid foreløpig korte tid som CrossFitter:

Sommeren 2011 kom min kjære samboer hjem og hun skulle prøve en ny form for trening som var kommet – CrossFit. Ingen av oss hadde hørt noe om CrossFit før og lite visste vi hva det var og enda mindre hvordan dette skulle påvirke livene våre etter hvert. Hun gikk på CrossFit 1-2 ganger i uken og kom hjem og fortalte om en treningsform som var helt ny for meg. Det verste av alt var vel egentlig at hun snakket et helt nytt språk jeg ikke forsto – et eget stammespråk. Hun var blitt tent på CrossFit, men det smittet ikke meg ennå!

Den første gangen jeg så CrossFit ”live” var mot slutten av en av utetreningene. Jeg ble absolutt ikke imponert! Alle var så utrolig trøtte og slitne og alle så ganske ”daff” ut. Lite visste jeg da hvordan man føler seg etter en hard ”team 2 amrap 40 min timecap” (ja, det var dette stammespråket, da). De tankene jeg hadde rundt tempoet og innsatsen på slutten av den utetreningen, har jeg mang en gang vært nødt til å bite i meg mot slutten av egne treningsøkter!

Utover høsten var min samboer fortsatt like hektet og jeg fortsatt like uinteressert. Jeg holdt meg til min svært moderate trening, selv om speilet viste at resultatet av for mye god mat og drikke over mange år, var at spesielt magen hadde vokst ut av kontroll. BMIen kunne definitivt vært lavere! En hektisk jobb med mye reising gjorde det ikke enklere å komme i gang med organisert trening heller – i alle fall var det dette jeg sa til meg selv.

Så kom julen 2011 og den store omvendingen! Hva gir du til en mann som har ”alt” og ikke ønsker seg noe spesielt? Min samboer fant løsningen! Gavekort på Crossfitsenteret. Skal vel ikke påstå at jeg var overbegeistret. Kunne jeg ikke heller fått en bok å lese, en DVD å se på eller en god, varm genser? Men jeg tenkte at ”ja, ja, jeg skal nå prøve i alle fall – bare jeg får tid en gang ut på nyåret!”.

Jeg klarte å holde igjen til litt ut i februar. Da var det ingen vei tilbake. Skeptisk fikk jeg omvisningen og en lett innføring i CrossFit av daglig leder Øystein Nigar, så var prøvetimen avtalt.

Prøvetimen var som de fleste som prøver CrossFit for første gang opplever – hard og jævlig! Var det mulig å putte så mye djevelskap inn i en treningstime på en gang? Hvor var det blitt av de kreftene jeg trodde jeg hadde i armene? Er det riktig at det skal brenne slik i lårene? Skal vi aldri ha pause? Eller som det var i dagene etter; er det mulig å ha gangsperr i absolutt alle musklene fra nakken og helt ned i tærne??? Ja, det var det visst…. Og husk, dette var en lett prøvetime!

Jeg hadde aldri vært borti noe som var så tungt og effektivt som dette, men samtidig så artig og utfordrende. Det var bare å melde seg på nybegynnerkurset! På kurset lærer du både litt om filosofien bak CrossFit og om hvorfor vi trener som vi gjør, men viktigst av alt, man lærer masse om hvordan hver enkelt øvelse skal utføres for å sikre at man bruker riktig teknikk for å unngå skader. Et uvurderlig utgangspunkt for enhver nybegynner og det beste utgangspunktet for all treningen som vil komme!

Jeg var nå klar for å begynne på WODer! Dette er nok en del av stammespråket og betyr Workout of the Day – dagens treningsøkt. Det var nok – og er fortsatt - WODer som tiltaler meg mest med CrossFit. Dagens treningsøkt vet du ingenting om før du står i boxen (stammespråk for treningssenteret). Først når du har møtt opp, får du vite om det blir styrke eller cardio, hvilke muskelgrupper som skal trenes, hvilke øvelser som skal gjennomføres og hvordan det skal gjøres. Som regel klarer instruktørene å finne en utrolig kreativ kombinasjon som dekker det meste og utfordrer deg og kroppen din på en ny måte hver gang! WODene er derfor veldig varierte og det eneste du kan være helt sikker på når du starter er at det også i dag kommer til å bli hardt og jævlig. Skulle nesten tro man må være sadist for å bli CrossFit-instruktør, for de må jo like å plage folk med disse sinnsyke treningsøktene de kommer opp med!

Og det verste – eller beste? – av alt, er at når du endelig føler at nå er formen på topp og at du nå er klar for alle utfordrende WODer som måtte komme, så kommer en helt ny og annerledes WOD som utfordrer deg så kraftig at du ikke kan gå normalt en uke etterpå. Det får deg kraftig ned på jorden igjen, at du tenker at her må det trenes ekstra hardt fremover så jeg kan unngå dette igjen!

En god WOD utfordrer deg på styrke, kondisjon, utholdenhet, motivasjon og pågangsmot. Men, du trenger aldri å gjøre det alene! Dette skjer alltid med en god og motiverende instruktør og i mindre grupper på gjerne max 12 personer. Ofte gjennomføres treningen også i par eller små team på 3-4.

Jeg har opp gjennom årene trent bla. vekter, aerobic, boksing og fotball og har opplevd godt kameratskap og god motivasjon på disse treningene også, men aldri noen gang har det vært i nærheten av samholdet og motivasjonen jeg opplever på Crossfitsenteret. Her bidrar både instruktører og andre deltakere til å pushe og motivere deg til å yte ditt ytterste – og mer enn det! Du klarer å hente ut krefter du ikke trodde var der, rett og slett fordi alle jobber sammen og bidrar til å motivere hverandre på treningen. Alle trener på sitt eget nivå og med sine egne utfordringer, så her trener veltrente og utrente, unge og eldre, kvinner og menn side om side og alle får maks utbytte av treningen.

Det var på en WOD jeg fikk den beste tilbakemeldingen jeg har fått på CrossFit. I motsetning til alle timene det ikke er mulig å få plass på, var det av forskjellige årsaker ekstremt lite påmeldte til WODen og i tillegg noen som ikke møtte. Plutselig var jeg den eneste deltakeren utenom instruktøren. En av de yngre medlemmene så dette og sier kjekt at ”jeg blir med”. Ikke vet jeg sikkert, men jeg tror nok at han tenkte at det skulle bli en rolig og grei time i ”mitt” tempo. Da timen var over var jeg helt knust, men også han så overraskende trøtt og sliten ut. Da snudde han seg til meg og sa; ”Du er faen meg en seig jævel!”. Et lite råd til yngre utøvere; aldri undervurder en ”gamling” i begynnelsen av 40-årene som har trent CrossFit en stund!

CrossFit gjør noe med kroppen din og jeg kjente selvfølgelig at jeg ble sterkere og fikk bedre utholdenhet på WODene. Dette merket jeg raskt også på ting som ikke var direkte CrossFitrelatert. Til tross for at jeg ikke trente spesifikt på løping, men kun brukte dette som en referanse på formen, klarte jeg å sette personlige rekorder hver eneste gang jeg løp. Jeg satte rekord også hver eneste gang jeg gikk opp Stoltzekleiven. Den generelle formen ble bare bedre og bedre og energinivået i hverdagen økte merkbart!

Mye viktigere enn det CrossFit har gjort med kroppen min, er det CrossFit har gjort med skallen min. Jo mer jeg har trent, jo mer klarer jeg å presse meg i hver eneste øvelse og i hver eneste WOD. Der jeg før trodde det ikke var mulig å ta ut mer, klarer jeg med god hjelp av de motiverende instruktørene og de andre utøverne å presse meg selv, ikke bare litt ekstra, men ofte mye lengre enn jeg selv hadde trodd var mulig. Det gjør noe med deg når både instruktør og andre utøvere som har vært raskere ferdig med øvelsene enn deg, ”hjelper” deg med de 50 siste burpeene du skal gjennom i WODen. Du kan bare ikke gi deg, uansett hvor trøtt og sliten du er!

Etter at jeg hadde trent CrossFit i 4-5 måneder, så jeg veldig tydelig at det er en klar sammenheng mellom resultatene av treningen og kostholdet jeg hadde. Den beste beskrivelsen av kostholdet mitt var nok lite bevisst, ikke direkte usunt, men heller ikke spesielt sunt. Til tross for en god del trening, hadde det vært små endringer på vekt og fasong! Jeg måtte gjøre noe med kostholdet mitt! De helsemessige effektene av et bedre kosthold var absolutt viktige, men først og fremst ønsket jeg å gjøre dette for å få enda mer utbytte av treningen. Det ble rett og slett for mange kilo å løpe med, hoppe med og løfte på!

I prinsippet er jo vektreduksjon veldig enkelt - spis mindre og tren mer! I virkeligheten ikke fullt så enkelt alltid. Crossfitsenteret startet på denne tiden med kostholdsveiledning, noe som gjorde at flere skulle gjennom de samme utfordringene sammen. Før kostholdsveiledningen startet gjennomgikk alle en grundig kroppsanalyse for å måle vekt, muskelmasse, fettprosent osv. Høy muskelmasse var jo positivt, men så var både vekten og den der forbanna fettprosenten alt for høy. Ikke at jeg var overrasket (jeg har jo speil hjemme), men det var jo ikke så bra å få dette på papiret uansett. Idealvekt - og dermed en ny målsetning - ble satt med en vekt jeg ikke hadde hatt på nesten 20 år!

For meg som aldri har telt en eneste kalori, var det et kultursjokk å forsøke å finne et sunt og godt kosthold med «riktig» kalorinivå i hverdagen. Kostholdsendringen ga selvsagt noen utfordringer, men med så mye gode, rene råvarer som finnes, er det enkelt å lage sunn og god mat! Jeg fikk raskt et langt større fokus på hva som er god og dårlig mat, hva gir mye og lite kalorier osv. For å holde fokus og telling på kaloriene, brukte jeg ”My Fitness Pal”-appen på mobilen til å føre all mat og drikke. I tillegg hadde jeg en smådjevel i form av en liten Øystein Nigar på skulderen min som hele tiden satt spørsmål ved kostholdsvalgene mine!

Til sammen har alt dette gitt resultater og vektreduksjonen er nå godt synlig! I skrivende stund har jeg på ca 3-3,5 måneder gått ned rundt 11 kg av de totalt 16 kg som er det langsiktige målet mitt. Det viktigste er vel at jeg føler at dette ikke har vært noen vanskelig slankekur, men at dette kun har vært en omlegging av kostholdet og at det helt klart kan - og vil - være en naturlig del av kostholdet for ettertiden.

Så tilbake til overskriften og innledningen. Dette er ingen 40-års krise. Når jeg tenker på en 40-års krise tenker jeg på noe som man føler seg tvunget eller forpliktet til å gjøre. Det som har vært så bra for min del, er at CrossFit og alt dette har ført med seg, har vært lystbetont nesten fra første stund. Klart det er tungt på enkelte treninger (eller egentlig på alle treningene hvis du tar i og gjør det du blir bedt om), men følelsen etterpå er viktigst! For en utrolig bra følelse det er å kjenne at treningene blir bedre, at tidene blir bedre, at egenvekten går ned, at vektene jeg skal løfte går opp, at humøret blir bedre og lysten til å trene enda mer og være enda mer aktiv på andre fronter blir større.

Sosialt har Crossfitsenteret også vært fantastisk. Alle som trener på Crossfitsenteret fungerer som en god gjeng hvor alle vil hverandre det beste, som hjelper hverandre og som heier på hverandre. Jeg har tidligere sagt at jeg vet ikke helt hva det er Øystein, Yasir, Steffen og alle de andre på Crossfitsenteret gjør for å skape den gode stemningen, men noe er det helt klart! Dette vises tydelig på stemningen i boxen under trening, i resepsjonen etter trening og ikke minst på Facebook utover kvelden. Når det i tillegg er nærmest fullt oppmøte på årsfesten og over 60 utøvere som skal reise sammen til Tough Mudder i London i mai 2013, sier dette noe om det gode samholdet som har dannet seg i og rundt boxen.

CrossFittrening og livsstilen det har medført for hele familien har vært utelukkende positiv. Barna blir gjerne med på trening, hvis de får lov å prøve seg på noen pullups i riggen eller i tauene i klatreveggen etterpå. De gleder seg stort til det blir CrossFit for Kids på Crossfitsenteret. Vi bruker mange elementer og øvelser fra CrossFit på trening med barnas fotball- og håndballag – og alle ungene elsker det! Etter enstemmig vedtak har familien i et tilfelle til og med erstattet den faste lørdagsunderholdningen med en direktesendt CrossFitkonkurranse. Hvem hadde trodd alt dette for et år siden?

Totalt sett har det som begynte som en ny treningsform blitt nærmest en ny livsstil som har gitt meg, min samboer og barna mye god trening, et bedre kosthold, mer energi, et bedre humør og masse felles aktiviteter. Hva mer kan man egentlig ønske seg? Takk til CrossFit som treningsform og til eiere, instruktører og utøvere på Crossfitsenteret for å ha bidratt til vår positive livsstilsendring!

Og helt til slutt skal selvfølgelig min kjære Mona ha en kjempestor takk som så potensialet som lå i CrossFit for meg lenge før jeg innså det selv og som derfor gav meg den beste julepresangen noensinne!

Ronny

Desember 2012